Måling & Utregninger

Flere studier har vist at fettsyreprofilen i sirkulerende blodlipider representerer fettinntaket gjennom kostholdet og, dermed, kan knyttes til din helsestatus [23, 24, 25, 26, 27]. Fettet som finnes i blodet representerer fettypene kroppen har tilgjengelig for å produsere energi og utvikle celler, inkludert cellemembraner og vev. De kostholdsnødvendige fettsyrene Omega-6 Linolensyre (LA) og Omega-3 Alfa-linolensyre (ALA) må komme fra kostholdet, da kroppen ikke selv er i stand til å produsere dem. Den kostholdsnødvendige Omega-6 Linolensyre (LA) omdannes i kroppen til Omega-6 Arakidonsyre (AA). Den kostholdsnødvendige Omega-3 Alfa-linolensyre (ALA) omdannes i kroppen til Omega-3 Eikosapentaensyre (EPA) og Omega-3 Dokosaheksaensyre (DHA), som vist i Figur 1. ALA fra plantekilder kan imidlertid ikke omdannes tilstrekkelig til marin EPA og DHA i kroppen. Derfor må EPA og DHA komme fra direkte inntak av produkter fra marine kilder.

Omega-6- og Omega-3-fettsyrer lagres i cellemembranene. Når Omega-6- og Omega-3-fettsyrer, som Omega-6-arakidonsyre (AA), Omega-3-eikosapentaensyre (EPA) og Omega-3-dokosaheksaensyre (DHA) frigjøres fra cellemembranene, omdannes de til kraftige lokale «hormoner». Disse lokale «hormonene» kontrollerer betennelsesreaksjoner og smidig muskelsammentrekning i hele kroppen. Det er produksjonen av disse lokale «hormonene» fra fettsyrene AA, EPA og DHA som utgangspunkt som avgjør hvorvidt kostholdet ditt fremmer eller hindrer betennelsesreaksjoner. Et langvarig betennelsesfremmende kosthold kan være ødeleggende for helsen.

Den gode hjertehelsen hos inuitene på Grønland gjorde at forskere mistenkte at et høyt inntak av fisk kan fungere beskyttende [28]. En 20-årig studie av 852 nederlandske middelaldrende menn som inntok minst 30 gram fisk per uke viste at de hadde god hjertehelse, sammenliknet med menn som ikke spiste fisk [29]. En 30-årig studie av mer enn 2100 menn i Chicago som spiste minst 35 gram fisk daglig viste også at de hadde god hjertehelse, sammenliknet med de som ikke spiste fisk [30]. En av de viktigste effektene fra marine Omega-3s EPA og DHA fra fisk når det kommer til hjertehelsen, er evnen til å hindre hjerteflimmer og påfølgende hjertestans ved primær og sekundær forebygging [31].


Figur 1. Metabolismen av Omega-6-linolensyre (LA) til Omega-6-arakidonsyre (AA) og plantebasert Omega-3-alfa-linolensyre (ALA) til marin Omega-3 EPA og DHA

Nivået av EPA og DHA i blodet er en viktig faktor i mange helseprosesser. Du kan studere mer om Omega-3 nivåer og sykdom ved å lese litteratur referansene; [6, 8, 32]. EPA og DHA finnes i ulike typer vev. Eikosapentaensyre (EPA) er dominant i muskler og lever, mens dokosaheksaensyre (DHA) er dominant i øyne, sæd og hjerne. Det er velkjent at DHA er svært viktig for normal utvikling av hjerne- og netthinne funksjon, spesielt hos premature barn. DHA utgjør også 40 % av fettsyrene i fosfolipider i cellemembraner i hjernen. Tilstrekkelig daglig inntak av DHA er forbundet med flere kjente helsefordeler, blant annet ved utvikling av hjerne- og øye funksjon, ved aldring, ved utvikling og vedlikehold av kognitiv funksjon, for å nevne noen [10, 33, 34].

Figur 2. Ubalansert og betennelsesfremmende kosthold

Figur 3 viser at blant de første 45 331 prøvene som ble analysert i laboratoriet vårt, hadde majoriteten en ubalanse i Omega-6 (AA)/Omega-3 (EPA), og burde forbedre kostholdet sitt. Konklusjonen er den samme også etter analyse av 400 000 prøver (per juni 2019).



Figur 3. Omega-6 (AA) / Omega-3 (EPA) Balance burde ideelt sett være under 3:1,  som samsvarer med det foretrukne Omega-3-nivået.

En normal balanse mellom Omega-6 og Omega-3 er viktig for å kunne opprettholde normal celle- og vevsutvikling (homeostase), og det bidrar også til å kontrollere betennelse i kroppen. Disse fettsyrene er grunnstoffene til lokale “hormoner” som prostaglandiner, leukotrien og tromboksan, som styrer betennelsesprosesser, samt smidig muskelsammentrekning og avslapning.

En ubalanse i Omega-6- og Omega-3-fettsyrer har blitt oppdaget i mange livsstilsrelaterte helseproblemer. Les den vitenskapelige litteraturen med referansenummer 7, 12 og 16 for mer informasjon om Omega-6/Omega-3-ubalanse og sykdommer. Et riktig, balansert og betennelsesdempende kosthold med Omega-6- og Omega-3-fettsyrer er kritisk når det kommer til gravides helse og for babyene deres, fordi utviklingen av hjerne og nervesystemet hos babyer krever store og balanserte mengder av Omega-6- og Omega-3-fettsyrer som må komme fra mor [35, 36]. En god balanse av Omega-6- og Omega-3-fettsyrer støtter mental helse og nervefunksjon, et sunt hjerte og blodomløp, mage-, tarm- og lungefunksjon, og til og med sunn hud (Se forskning, interne utviklingsprosjekter).

 

Figur 4. Balansert kosthold

Arakidonsyre (AA) er den viktigste Omega-6-fettsyren for kroppen. Det er utgangspunktet for produksjonen av lokale vevshormoner som prostaglandin, tromboksan og leukotriener, som utløses av Omega-6. Disse vevshormonene er involvert i inflammatoriske aktiviteter og er viktige årsaker til smerter. Betennelser er en fysiologisk prosess som oppstår som respons på en infeksjon eller en skade. Den generelle funksjonen av akutt betennelse er å beskytte kroppen fra skade ved å begrense infeksjonsutviklingen eller skadepåvirkningen. Vedvarende (kronisk) betennelse kan skade kroppen din. 

AA-indeksen viser den målte verdien av Omega-6-fettsyren arakidonsyre (AA) som en prosentdel av total mengde målte fettsyrer. Gode gjennomsnittsverdier ligger i området 6,5 til 9,5 % med en optimal målverdi på 8,3 %. Noen er genetisk pre-disponert for et AA-nivå under 5 % (i det gule eller røde området på skalaen) mens andre er for et nivå over 10 % (i det gule eller røde området på skalaen). Den første gruppen kan ønske å øke inntaket sitt av gode kostkilder for arakidonsyre (AA) som for eksempel egg og kjøttprodukter av kornforede dyr som kylling, mens den andre gruppen kan tjene på å unngå mat som er rik på AA. 
AA-prosenten er en faktor i flere av våre utregninger og er AA-verdien din under 5 % eller over 12 %, har det en uønsket effekt på noen av verdiene vist i testresultatene.

 

Figur 5. Målverdien for arakidonsyre i % er 8,3 %  

Figur 5 viser at basert på 42 489 individuelle prøver analysert i våre laboratorier, hadde majoriteten et optimalt AA-nivå. Konklusjonen er det samme etter en evaluering av 369 000 prøver per april 2020.

Et lavt AA-nivå kan komme av nedsatt enzymaktivitet i syntesen av AA (figur 1) eller utilstrekkelig opptak av Omega-6 linolsyre (LA) på grunn av fettfri eller alvorlig fettbegrenset diett. Lavt AA-nivå kan føre til hyppigere infeksjoner eller sen sårheling [37, 38].

Figure 6 viser "Cellemembranens fluiditet" for de første 45.329 individuelle prøvene som ble analysert i våre laboratorier. Majoriteten viser en klar ubalanse og disse bør endre sine kostvaner som anbefalt. Konklusjonen er den samme også etter analyse av 400.000 prøver (pr juni 2019). 

Figure 6. "Cellemembranens fluiditet" bør helst være under  4:1

Både sammensetningen av en cellemembran og dens strukturelle arkitektur er kritisk for cellene, og dermed også for kroppen. På den ene siden må en cellemembran være stivt nok til å holde på strukturen, men på den andre siden må en cellemembran være bevegelig nok til at næringsstoffer og avfallsprodukter lett kan transporteres inn og ut av cellen. Cellemembraner består av et dobbeltlag med fosfolipider med innslag av proteiner. Noen av disse proteinene er reseptorer, det vil si at de virker som "havn" for hormoner og ande bioaktive næringstoffer som cellen trenger. På denne måten påvirker resptorene kommunikasjon mellom celler i samme vev. Et aktuelt eksempel er kolesterolpartikler som transporterer fettsyrer og andre fettløselige komponenter (bl.a. kolesterol) til cellene. Det gule proteinet på kolesterolpartikkelen i Figur 7 vil koble seg til reseptorer på overflaten til cellemembran når den skal levere fettsyrer og andre fettløselige komponenter til cellen. Ideelt bør reseptorene bevege seg rundt på membranoverflaten som en båt beveger seg i en stri elv. 

Figure 7. Fritt bevegelige celle reseptorer og en kolesterol partikkel som frakter fettsyrer og andre fettløselige komponenter i blodstrømmen fra leveren til alle kroppens celler.

Figur 8 viser «Mental styrke» for de første 45 331 individuelle prøvene som ble analysert i våre laboratorier. Majoriteten viser en klar ubalanse, og disse bør derfor endre sine kostvaner som anbefalt. Konklusjonen er den samme også etter analyse av 400 000 prøver (per juni 2019).


Figur 8. Mental Styrke bør ideelt sett være under 1:1


Figuren under viser at en reduksjon i denne verdien kan ha en betydelig påvirkning på mange ulike faktorer knyttet til humørrelatert velvære [39]. Det finnes mange studier som viser at ubalanse i fettsyreprofilen kan knyttes til grad av depresjon [40, 41]. Det er også vist at de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA kan stabilisere humørsvigninger [42, 43].




3 måneders daglig inntak av 3 g marine Omega-3-fettsyrer, EPA og DHA reduserte signifikant følelser av sinne og angst blant stoffmisbrukere, sammenlignet med placebo-gruppen i studien [44]. Flere kliniske studier viser også at kognitiv ytelse øker med inntaket av de betennelsesdempende marine Omega-3-ene EPA og DHA [45, 46, 47]. God hjernefunksjon krever tilstrekkelig inntak av de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA, spesielt i barndom og tidlig alderdom, både for innlæring og for å opprettholde en god hukommelse. I disse periodene kan mangel på Omega-3 knyttes til lærings- og hukommelseproblemer, samt humørsvingninger.

Den mulige mekanismen kan være at når nevroner stimuleres med nevrosignaler, frigjøres begge de marine Omega-3-ene (EPA+DHA) og Omega-6-arakidonsyre (AA) fra membranfosfolipider og metaboliseres i hjernen, noe som skaper en rekke bioaktive forbindelser som prostaglandiner, tromboksaner, leukotriener, lipoksiner, resolviner og protektiner, inkludert nevroprotektinet D1 fra fri DHA. Disse bioaktive «lokale hormonene» kan styre og påvirke reaksjonen til flere neurotransmittere som serotonin, noradrenalin (som påvirker hjertefrekvensen), acetylcholin (som påvirker vedvarende fokus) og dopamin (som påvirker belønningsdrevet læring i hjernen) [48, 49, 50].